tirsdag 14. oktober 2008

Å slumpe over nye oppskrifter

Eg bruker ikkje buljongterningar, men lagar mi eiga kraft som eg frys og tek opp når det trengst. Det har for det meste gått i hønsekraft, laga av høns (som det no er nesten umogleg å få tak i i butikkane), løk, gulrøter og sellerirot. Fram til nyleg har eg ergra meg over at eg, sjølv om eg jo dreg ut alle dei gode smakane av ingrediensane, må kaste så mykje fin mat etterpå. Gulrøtene har ofte sonen min gumla i seg, men høna har gått i våtavfallet. Då det gjekk opp for meg at det i grunnen bare var meg sjølv som kunne gjere noko med saka, gjorde eg det ved neste høve. Då førre ladning hønsekraft var forsvarleg ausa på gamle syltetøyglas og sette til kjøling, reinska eg hønsebeina for kjøt, og la dei i mine eminente fryse-Tupperware-boksar. Til nedkjøling med dei og. Og sidan fraus eg alt saman.

Så langt alt vel, men kva kunne kjøtet brukast til? Eg bestemde meg for å prøve meg på ein sjølvkomponert hønseragu, inspirert av fiskebollegryta til mannen min. Det sto ein nesten full boks lettrømme i kjøleskåpet som var gått nokre dagar over best før-dato. Han såg og lukta fint, så eg bestemde meg for å bruke han som basis for ein saus. Litt vatn iblanda eit par spiseskeier kveitemjøl vart hivne i sauseristaren. Rist, rist, ferdig. I gryta saman med lettrømmen. Røre, røre. Karri passar godt både til fiskebollar og høns, så det bestemde eg meg for å ha i. Mykje karri må til, tenkte eg, og rista glaset godt over gryta. Men var han ikkje litt vel brun i fargen, denne karrien i dag, grubla eg over medan eg starta å røre. Ikkje før var tanken tenkt så forsto eg kva eg hadde gjort. Kvar morgon er det kanelen som vert henta ut av skåpet. Automatisk var det den eg hadde grabba då karrien skulle ut til bruk. I eit lite sekund kjende eg panikken breie seg. Kva skulle eg no lage saus av? Men eg roa meg fort ned att. Hadde ikkje eg både fått servert og sjølv laga sør-afrikansk Bobooti, ein god kjøtrett med kanel i? Då var vel kanel i hønsesausen verdas minste problem? Det verkelege karriglaset måtte fram frå skapet, og dermed fekk sausen ein meir vanleg karrifarge.



Løk og rosiner fekk koke med i sausen ei stund saman med hønsekjøtet.



Smakte til med salt og pepar, og hadde i frosne, grøne erter og eple i bitar.



Då raguen hadde nådd kokepunktet att var han ferdig. Eg kokte poteter ved sida av, og det vart ein grei middag.




Men ein del vart det att (seksåringen rynka på nasen og ville bare ha poteter), og i frykt for at det skulle hamne i søpla, tok eg allereie neste dag litt ragurest på føremiddagsskiva. Det vart suksess! Både eg og mannen min kosa oss svært med dette gode pålegget, som altså vart ein større slagar på skiva enn som middagsmat.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!
Fin blogg :)
Å lage hønsefrikasee av høna etter at du har kokt krafta av ho må du prøve! Kjempegodt!

Randi

Tove sa...

Takk, Randi!
Har du ei oppskrift eg kan prøve? Har aldri laga nokon slags frikasé, trur eg. Kan sjølvsagt prøve å finne ei i ei av dei mange kokebøkene mine, men viss du har ei som er spesielt god, er det jo alltid stas å prøve.

Anonym sa...

Jo-ho, frikasse er lett: Lag hvit saus av smør+mel+hønsekraft. Ha i kokte poteter og gulerøtter i biter og helt utrolig mye persille eller helt utrolig mye purre. Og biter av høna oppi til slutt. Jeg liker å være litt kresen på hønsekjøttet, synes ikke det er noe særlig hvis det er seigt.

Og lag minst dobbel porsjon for dette er enda bedre dagen etter!

Tove sa...

Hilde: Takk for tips! Som middag eller på skiva dagen etter?

Anonym sa...

Ja takk, begge deler! Men jeg holder altså en knapp på middag.